En virkelig bibliotekstrategi

8. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

I motsetning til den norske strategien er bibliotekutdanningene og bibliotekforskinga sterkt involvert i arbeidet med den svenske. Nylig kom en delrapport om dette: «Profession, utbildning, forskning», og med den substansielle undertittelen «Biblioteks- och informationsvetenskap för en stärkt bibliotekarieprofession». Styrking og utvikling av profesjonen, identiteten, av biblioteketikken osv. kommer ikke av seg sjøl, og ifølge rapporten handler veldig mye av den bibliotekrelaterte forskinga i dag om «olika användargruppers informationspraktiker eller mot dokument och kunskapsorganisation». Det gjelder vel også i Norge.

De svenske utrederne tar allerede stilling i noen av de viktigste debattene som pågår. Noen av dem handler virkelig om bibliotekets «kjerne»:

Vi siterte dette sist, og gjentar det gjerne: «Vi menar att bibliotekens verksamhet måste vara kopplad till samlingarna, digitala eller fysiska, och uppdraget att förmedla kunskap, litteratur och bildning. Utlån av verktyg, sportutrust­ning, fritidgårdsverksamhet eller tvätt är inte biblioteksverksamhet, även om en kommun kan välja att samlokalisera verksamheter med biblioteken.» (s. 5).

Og: «Bibliotekens innehåll och tjänster ska utvecklas med utgångspunkt i människors behov av medier, litteratur och information men någon djupgående förändring av bibliotekens identitet behövs inte.»

Når det gjelder samarbeid, -lokalisering og grensedragning til andre typer virksomhet, kan det derimot bli litt uklart: «Biblioteket kan samordnas med andra verksamheter om det förenk­lar för människor. Ett exempel på detta är när bibliotek samlokaliseras med medborgarkontor, eller när folkbibliotek samlokaliseras (snarare än integreras) med skolbibliotek. Vi anser dock att det finns gränser för vad som kan betraktas ingå i bibliotekens identitet.» (s. 5).

Men så ser vi at: «I en kommun kan det t ex vara ett medbor­garkontor. Det kan uppstå vissa problem med avgränsningar och otydlighet om vilka ärenden man kan uträtta på biblioteket vid en sådan samordning» (s. 17).

I Norge og Danmark og ikke minst Storbritannia har bibliotek svært blanda erfaringer med henholdsvis sørviskontor, «borgerservice» og «community hubs». Veldig forskjellig er det vel ikke i Sverige.

Materialvalget er jevnlig en stor stor debatt i Sverige, typisk om ytre høyre-litteratur og utleie av lokaler. Her skriver utrederne: «Lokal inköpspolicy och lokala värdegrundsdokument kan inte åberopas vid inköp om de inte följer regeringsformens och bibliotekslagens intentioner om fri åsiktsbildning och neutralitet». (s. 9)

Og: «Ibland kan det uppstå likabehandlingsproblem gentemot inhyrare. Enligt regerings­ formen och kommunallagen gäller likabehandlingsprincipen».

Ellers kan det være interessant å merke seg at meråpent bibliotek ikke skal handle om innsparing, men om offensiv satsing.

Det foreslås videre en nasjonal samordning ved kassering, styrka fjernlån (her ligger de enda dårligere an enn hos oss), en ordning med tjenester ved høgskole- og universitetsbibliotek til alumni (hvordan er dette i Norge i dag?) og at den svenske pliktavleveringa i praksis betyr enorme mengder med nye bøker rett i søpla. Det låter kjent.

Det kan også være grunn til å lese det de skriver om integritet og personsikkerhet. Bruk av private firmaer i ulike sammenhenger, som faktisk blir eiere av dataene, risikerer å undergrave bibliotekets forsvarlige bruk av personalopplysninger (hvor står dette i Norge?).

Bibliotekstatistikk er flere ganger berørt i forbindelse med misforholdet at utlånstall, som her i landet, er det eneste som får offentlig oppmerksomhet. I forbindelse med lesefremming bør det jobbes med indikatorer med formål å synliggjøre dette store arbeidet, foreslår utrederne. Noe vi også fikk grunn til å anbefale i går.

Tilfeldigheter får ikke rå i Sverige. Her var vi ved Slussen i Sthlm i september 2017

 

Digitalisering har et eget kapittel. Her nevnes det norske nasjonalbiblioteket og Bokhylla.no som en modell å vurdere. Og Norge er sjølsagt unikt her. Men heller ikke her problematiseres det at også den norske løsninga er avhengig av videreføring på lang sikt av lisenser, avtaler og fortsatte betydelige statlige bevilgninger (for egen regning tenker vi at Wikileaks-modellen er den eneste virkelig bærekraftige; med «speiling» av fulltekstbaser med (etter hvert) all kunnskap og kultur rundt på hele kloden).

Sverige er et interessant land når det gjelder e-bøker og folkebibliotek. De har et ganske mye større tilbud enn i Norge, men en de facto monopolsituasjon og de problemene det fører med seg. Her fins det et svært godt og grundig kapittel i startdokumentet til denne strategiprosessen; «Den femte statsmakten».

Ellers er det en virkelig god idé om bibliotekmateriale blir mer synlig og kan lastes ned direkte via Wikipedia.

I forrige bloggpost om strategien skreiv vi om tankene de har om det regionale leddet i folkebiblioteknettet. De mener dette er viktig for utjevning av tjenestenivå, sammen med digitalisering, sjølsagt, men de vil også drøfte fire ulike modeller for organisering på    nasjonale og regionalt nivå (side 57).

PS: Mens vi i Norge snakker og skriver seint og tidlig om «debattbiblioteket» (delvis på sviktende grunnlag, da «samtale- og debattarrangement» bare utgjør 6,4 prosent av det totale antallet arrangement), er dette nesten usynlig i det svenske utkastet. Kanskje de er ærligere enn oss?

– – –

Vi ser nå et sammenfall av omstendigheter i Sverige som bør være av største internasjonale interesse:

1) Ei ganske normal sosialdemokratisk ledet regjering (sammen med De grønne) satser nå på folkebibliotek slik ingen har gjort på femti år i noe land vi kan sammenlikne med.

2) Hvis i tillegg disse svenske utrederne og ikke minst bibliotekforskernes budskap om en styrket profesjon og konsolidering av folkebibliotekets idé og identitet (se bl.a. intervjuet vårt med bibliotekforsker Joacim Hansson), får gjennomslag i den endelige strategien om et år, kan det virkelig begynne å svinge.