Bibliotekets omverden i 2030 #1

Vi har nylig lest og omtalt det omfattende svenske forsøket på å kartlegge og analysere bibliotekets omverden. Der de dessverre skyver viktige spørsmål foran seg og sjelden eller aldri våger å se helt fram mot 2030, slik oppdraget lyder. Men så byr denne bokhøsten på et par andre titler som virkelig prioriterer å se langt fram. Vi tenker på «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og vi tenker på «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.

Biblioteket er ikke noe tema her, men bøkene er likevel viktige for sektoren, da disse forfatterne våger å sette ord på ei framtid som byr på store muligheter, men også rett og slett eksistensielle utfordringer for yrker, tjenester og institusjoner med røtter i den industrielle epoken. Noe folkebiblioteket utvilsomt har, trass i all modernisering, digitalisering og nye tjenester.Alle forfatterne i begge bøkene er forsiktige med å spå hvor raskt ting vil skje og i hvilken rekkefølge, men de er ikke i tvil om at det mer eller mindre gjennomdigitaliserte framtidssamfunnet vil snu svært mye på hodet.

Den førstnevnte, Teknologien endrer samfunnet, ser på hvor vi står i dag på sentrale områder, og presenter scenarier om framtida. Fra «tingenes internett», via kunstig intelligens, «stordata» og bioteknologi til «additiv tilvirkning» (3D-produksjon o.l.), for å nevne bare fem av seksten kapitler og temaer.

Som i den svenske utredninga, er kapitlene skrevet av omtrent like mange eksperter på sine respektive områder. Fra dette nordenfjeldske miljøet (les: ganske mye NTNU og omegn) er det ikke overraskende blitt ei bok med preg av utviklings- og tekno-optimisme. Fokus er i stor grad på hva som er teknisk mulig; kapittel 1 heter typisk «Muliggjørende teknologier». Men dette er slett ikke unyttig. Blant annet som motvekt mot massemedias dekning, ofte med klikk- og salgsfremmende sensasjonspreg når det gjelder demrende teknologi; enten ukritisk hype eller dommedagsvarsler.

Etiske problemstillinger<<<<
lte av kapitlene har også avsnitt om videre konsekvenser, også negative, for samfunnet og menneskene av den ene og andre teknologien. For eksempel i kapitlet «Stordata», der en underoverskrift heter «Utfordringer og etiske problemstillinger». Det samme gjelder kapitlet om bioteknologi. Og sluttkapitlet rommer seks sider om «Sårbarhet som følge av ny teknologi».

Men ikke alle forfatterne gir plass til dette. Særlig påfallende syns vi det er at kapitlet «Digital læring», et av de, fra bibliotekets synsvinkel, mest relevante. Her sies det skråsikkert at: »I den moderne skolen er det nettbrett og digitale tjenester som gjelder. Der er det ut med papirbøker, blyant og papir. Alt arbeid gjøres på skjerm og der ser ikke ut til å skape noe som helst problem for de minste, som har vokst opp med slikt.»

Forfatteren nevner ikke med ett ord de vesentlige motforestillingene, blant annet fra pedagogiske miljøer. Snarere får vi vite at «I løpet av de neste 5-10 årene, noen vil si 10-20 årene, vil … ny teknologi trumfe gammel kultur og nedarvede organisasjonsformer. Slike endringer tar tid, ikke fordi vi ikke har teknologi til å skape dem, men fordi mange mennesker rett og slett ikke liker endring – de liker at «ting er slik de var før i tiden».

Bibliotek og skolebibliotek er ikke nevnt, men blir indirekte forsøkt «satt på plass»: «Nå har vi tilgang til all verdens kunnskap digitalt og vi kan søke oss frem til den på forskjellige måter».

Vi kan ikke unnlate å nevne at forfatteren av dette kapitlet er professor Arne Krokan ved NTNU, kjent for bibliotekarer på 45+ som lektor ved bibliotekutdanninga i Oslo på siste halvdel av 1980-tallet og leder av STING, Stiftelsen for informasjonsteknologi, samme sted.

Men boka er relativt lettlest og gir, som sagt, innblikk i mye av det som «rører seg» på viktige felt, også i bibliotekets omverden.

Humanismens fall

Den andre boka kan vi si mye av det samme om. Men Hariris «Homo Deus» er mest interessant ved den store vekten han legger på utfordringene for samfunnet og menneskekollektivet når/hvis den ene eller andre eller alle de bortimot himmelstrebende teknologiene får gjennomslag.

Homo Deus kan direkte oversettes med «menneskeguden». Trass i 2000-tallets oppblomstring av religiøst begrunna terror, mener han at Gud faktisk døde med Nietzsche og hans samtidige, men at det vil oppstå et nytt klasseskille mellom det overflødige flertallet og en elite som biologisk og digitalt vil «oppgradere» seg i retning av det «guddommelige». Mange av dagens innovasjoner på ulike felt handler om å forlenge livet og optimalisere lykka, og mye er alt oppnådd.

Det skrives mye om yrker som er i faresonen i framtida. Men vanligvis handler det om mer eller mindre «fysiske» jobber som vil bli utkonkurrert av roboter og sjølbetjening. Harari varsler derimot om dårlige utsikter for kunnskapsbaserte, intellektuelle yrker som lege, advokat og journalist, som alle langt på vei kan erstattes av maskiner. Kontinuerlig genetisk overvåking av kroppen, kombinert med samkjøring av baser med alle klodens sjukehistorier, forsking, legemidler, bivirkninger osv. osv., vil øke mulighetene for presise diagnoser radikalt. I USA forekommer det årlig 50 millioner feil ved tildeling av medisiner, mye som følge av utilstrekkelig kunnskapstilgang og usikre menneskelige vurderinger.

Hariri mener sjølve den liberale humanismen kommer til å gå i oppløsning når den kunstige intelligensen «tar oss igjen» på felt etter felt. Særlig når/hvis datamaskinene blir bedre enn oss på mønstergjenkjenning. Arkeologi er et av få yrker han mener vil overleve relativt uendra, der nettopp det å gjenkjenne mønstre, f.eks. spor etter steinalderkulturer under tusenvis av år med viltvoksende vegetasjon, krever spesielt mye erfaring og tverrfaglig kunnskap og teft.

Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes er en av mange anmeldere som har latt seg fascinere av «Homo Deus». I Klassekampen 14.9. skriver han: «Noe av dette kan virke utopisk, men fremgang på felter som bioteknologi, materialteknologi og kunstig intelligens, gjør at slike mål ikke lenger er absurde. Skulle noen av disse målene likevel vise seg å være uoppnåelige, er Hararis poeng at disse visjonene uansett vil komme til å prege vår kultur og vår selvoppfatning. Og det på måter som vil undergrave de humanistiske idealene». Og: «Det mest dramatiske scenarioet oppstår dersom utviklingen av kunstig intelligens når så langt at menneskelig intelligens og følelser blir sett på som avleggs og overflødig. Også dit er vi allerede på vei: Vi outsourcer mer og mer av vår dømmekraft til dataprogrammer (som valgomater)».

Hva med biblioteket?

Er det helt urimeligå kreve av utredere av bibliotekframtida, enten de er svenske eller norske, at de forsøker å se lenger inn i framtida enn neste statsbudsjett?

I Norge i 2005 åpna bibliotekmyndighetenes utredere (salige ABM-utvikling) for relativt spenstig bruk av scenarier. Blant de tre scenariene i rapporten «Bibliotekene i 2020» finner vi for eksempel «Library Fair» som er «beretningen om en fremtid der man har opplevd en markedsdreining i offentlig sektor, med vekt på individenes valgfrihet og med krav om effektiv konkurranse og likebehandling av tilbyderne – offentlige og private».

Etter dette har vi opplevd at Google har utvikla seg fra en søkemotor til en sankemotor og en bortimot altomfattende «samfunnsutvikler». Eller -avvikler, om man vil. Nært forbundet med de fristende gratis tjenestene deres er registreringa, for ikke å si overvåkinga, av alt vi gjør, både på og utafor Nettet. Facebook og Google rivaliserer samtidig om å overta nyhets- og kunnskapsformidlinga, og Amazon har starta bibliotekliknende tjenester for Kindlebrukerne sine. Alt i første utgave av trendrapporten sin i 2012 var IFLA bedre enn svenskene på framtidsscenarier. 

>> Nytt 10.11.2017: Barry Lynn til Klassekampen: «Google, Amazon og Facebook vil regjere USA og Europa hvis vi ikke innfører anti-monopol-lovgivning som legger bånd på deres makt.»

… Som det framgår av tittelen på dette blogginnlegget kan bibliotekframtida fort bli ei framhaldssoge. Så heng med; her er vi på twitter https://twitter.com/frilanders og borte til høyre kan du abonnere på nyhetsbrev på epost >>