«Debattbiblioteket» + «evenementskulturen» = SANT?

I Bok og Bibliotek før nyttår skriver kulturforsker Georg Arnestad om den nye formuleringa i biblioteklovas formålsparagraf om at biblioteket skal være ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Hovedpoenget hans er redselen for at dette som han kaller «den store transformasjonen» vil gå på bekostning av filialnettet, eller det som er igjen av det: «folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt».

Dagsavisen følger opp dette 4. januar, og her velger Arnestad å skjerpe språkbruken ytterligere og sette den nye funksjonen opp mot «de jevne brukere». Det går ikke fram at tittelen på intervjuet, «Advarer mot elitebibliotek», er Arnestads egen formulering, men han sier blant annet: «Dersom bibliotekene skal bli mer rettet mot å være debattarenaer, kan de bli mer attraktive for ressurssterke mennesker, slik som vi ser med litteraturhusene, som er dominert av folk fra det vi kan kalle en høyere middelklasse».I iveren etter å helle kaldt vann i blodet på bibliotekarene forsøker Arnestad også å knytte det nye «debattbiblioteket» til fenomen som «evenmentskultur» og «kulturell øyeblikksorientering», tendenser i tida som Engerutvalget advarte sterkt mot for et år siden. Han skriver ironisk: «Biblioteket skal inn i det moderne og hektiske opplevingssamfunnet».

Men her slipper Dagsavisen også til Norsk Bibliotekforenings leder, Sissel Merethe Berge. Hun får det hele ned på jorda ved å snakke om bruk av fleksible møbler som ikke krever store nye investeringer og at lokale temaer ikke krever debattanter som krever spesielt store honorarer.

Det siste er vesentlig. Det enkelte biblioteket må finne sin egen form og innhold når det gjelder å være «uavhengig møteplass». De må ikke se seg blinde på litteraturhusenes og tv-kanalenes debattprogrammer. Hvorfor skal et lokalt bibliotek invitere en kjendisadvokat for å lese fra ei bok og lede en høyst allmenn debatt om demokrati og ytringsfrihet – og betale ham 20 000 kroner for under to timers tilstedeværelse? Sånt skjer faktisk. Det trekker en del folk, og garantert alle bygdas eller byens mest sjølhevdende posører, men sånne allmenne debatter vil ofte ha gått på på flere rikskanaler noen uker eller dager i forveien.

To av denne bloggens favoritter, som bør inspirere flere når de skal lage lokale debattprogram, er folkemøtene på Lillehammer bibliotek rundt 2003 om viktige byplan- og transportspørsmål og tunnelldebatten i Søreide i Sogn og Fjordane, ombord på bokbåten Epos, i 1971.

Noe annet viktig å begynne med er bevisstgjøring om folkebibliotekets tradisjonsrike (faktisk) demokratiske samfunnsoppdrag. Debattmøter om temaer som angår folk er bare en logisk forlengelse av det biblioteket i generasjoner har drevet med som formidler av bøker, aviser og tidsskrift (ja, hvorfor pusher vi ikke tidsskrift og enkeltartikler i større grad?). Og nå av nettinnhold: En annen logisk forlengelse vil nemlig være et BTS – biblioteket tar saka.