Nettstedet Wikileaks er endelig i ferd med å få den posisjonen det fortjener. De siste dagene har Wikileaks skapt Sommerens Største overskrifter med den Modige og Modne publiseringa av krigsdokumentene fra Afghanistan. På denne bloggen skreiv vi om Wikileaks alt i februar 2008. Da kategorisert som «inspirasjon» til BTS, Biblioteket tar saka. For konseptet BTS og nettstedet Wikileaks er to alen av samme stykke: De representerer i begge tilfeller meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser; uavhengig av stater og offentlige myndigheter såvel som økonomiske krefter.
Det diskuteres i disse dager forskjeller, likheter og sammenhenger mellom Wikileaks og den etablerte pressa. Wikileaks omtales som det store publikums nødvendige inntreden i både nyhetsproduksjon og -formidling. Nødvendig i framtida både på grunn av publikums samla kapasitet (Dagbladet måtte innby publikum til å lese gjennom de 91 tusen rapportene for å kunne finne stoffet om norske soldater på rimelig tid) og kunnskap (99% av journalistene er mer eller mindre allroundere; her trengtes det spesialister og erfaring). Men det viktigste med Wikileaks er uavhengigheten. Ingen bindinger til verken Pentagon, oljeselskapene eller andre. Bare til prinsippet om offentlighet og demokrati.
Konseptet Biblioteket tar saka (BTS) bygger på samme tankegang. Folkebiblioteket er i prinsipp uavhengig, sjøl om det eies av kommunen. Biblioteket skal tilby informasjon og kunnskap om alt. På grunn av politiske og økonomiske bindinger og tradisjoner makter ikke pressa dette. Biblioteket er betalt over kommunebudsjettet og dermed knytta til administrasjonen og/eller politikernes vilje, og når bibliotek tar uavhengigheten sin på alvor, kan det bli skjæring. Kanskje basere bibliotekets finansiering på private, anonyme donasjoner, slik tilfellet er med Wikileaks?!
Biblioteket tar saka #librarycase 
Wikileaks er absolutt et fenomen som kan bringe publikum og media mer sammen. Uavhengighet av stater, myndigheter og firmaer er veldig viktig!
Norsk fagbibliotekforening arbeider for å skape meroffentlighet om vår sektor. På Bibliotekmøtet på Hamar i mars hadde vi et foredrag av Erik Larsen, som har skrevet læreboka «Aktiv dialog med innbyggerne : når hundre personer sitter lenket fast til rådhustrappa».
– Han sa at en så liten organisasjon som NFF ikke burde jobbe med å pleie kontakt med journalister. Vi må skape stoffet selv! Er det interessant nok, KAN vi komme i spaltene. Dagsorden avgjør, og den gjelder sjelden noe som fungerer godt.
– NFF skal ha et styreseminar om blogging i høst, for å få opp enda mer om utfordringene i vår sektor. Runar Eggen og David Massey har pekt på at bibliotekarer ikke legger nok arbeid i å lage metadata for vevsider. Hvis vi brukte mer XML, kunne dette bli bedre! Vi får se!
– Kristin Røijen, etter «Trusting the Web»!
Wikileaks och folkbiblioteket borde ha mycket gemensamt, ja! Särskilt «meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser», som du skriver.
Den sista satsen i ditt inlägg är diskutabel. Jag tror
inte det är förenligt med demokrati ifall biblioteket finansieras med privata, anonyma donationer. Privata donationer, ja. Men inte anonyma. T ex Google kunde gärna ge ett privat, men öppet och offentligt, bidrag!
Grunden för bibliotekens finansiering bör nog fortsättningsvis vara kommunal och statlig. Dessutom ska vi i linje med Keynes, James Tobin, ATTAC-rörelsen, m. fl. kräva global skatt på finanstransaktioner. Med inkomsterna från den globala finanssskatten borde sedan en
global fond för biblioteksfinansiering inrättas.
Ang. global finansskatt, se Heikki Patomäkis och Lieven Denys’ förslag till ett internationellt avtal om global valutatransaktionsskatt («tobinskatt») som står att läsa på sidan http://www.nigd.org/ctt . Det är fortfarande
en intressant modell, också för en mer generell global finansskatt.
Legg i tillegg merke til at ifølge Wall Street Journal 22. august er WikiLeaks i Australia registrert som bibliotek: http://bit.ly/czULrI