DK: Nasjonalbibliotekaren presses av kulturministeren

Den danske nasjonalbibliotekaren, Erland Kolding Nielsen, er ifølge bl.a. Nordjydske.dk under press fra både regjeringa og det mer ytre høyre når det gjelder et tilfelle av utleie av et møterom til den islamske organisasjonen Hizb ut-Tahrir. I alle fall inntil videre står biblioteksjefen fast på sin rett til å avgjøre dette. han sier til pressebyrået: “Hizb ut-Tahrir er nu engang stadig en lovlig organisation, og hvad jeg end måtte mene om den, så udøver vi altså ikke nogen form for forhåndscensur over for indholdet i de arrangementer, som vi lejer lokaler til, siger Erland Kolding Nielsen”.

Bibliotekmiljøet må forsvare WikiLeaks

Dette handler om bibliotekets truverdighet på litt lengre sikt. Hvis vi forbigår WikiLeaks i stillhet, som en episode, oppfører vi oss som om vi trur vi kan fortsette å leve i all evighet på ei isolert øy der klima- , mat-, vann-, finans- og sosiale konflikter aldri vil trenge seg fram. Vi må se oss om i verden og innse at også samfunnet vårt i løpet av de kommende tiåra vil oppleve trusler mot demokratiet som vi ikke har vært i nærheten av i Nord-Europa siden 2. verdenskrig. Straks vi ser utafor vår lille, fredfulle plett, blir dette åpenbart.  I denne settinga mener jeg det blir lettere å se hvor mye åpenhet og innsyn betyr.

Bibliotekmiljøet har lang tradisjon på å forsvare ytringsfrihet og demokrati, men det vi har gjort er ganske allment og stort sett i skrift og (fest-)tale. Går egentlig bevisstheten vår om dette lenger enn det en elev på videregående har på pensum? Vi har nemlig eksempler på total svikt med en gang ting er blitt satt på spissen i vår egen bakgård, jamfør Myklesaka på 1950-tallet, der veldig mange biblioteksjefer lot seg skremme til å ikke kjøpe inn “Sangen om den røde rubin” og Loran C-rapporten på 1970- tallet. Denne i utgangspunktet hemmelige rapporten om et navigasjonssystem for USAs atomubåter, som i strid med nasjonale retningslinjer var etablert på norsk territorium, ble aldri inndratt av myndighetene, og flere aviser
gjenga innholdet uten å bli rettslig forfulgt. Men likevel unnlot 48 av de 100 største biblioteka å kjøpe boka, og flere av dem innrømte at de hadde vært redde for å “tråkke myndighetene på tærne”. Enda et eksempel, men med nok en vri: I Sverige og Finland har biblioteka tatt på seg å være offisielle informasjonspunkt for “EU-informasjon”, delegert fra staten. Jeg har besøkt en del av disse biblioteka, og flere steder utfører de denne oppgaven helt ukritisk og uten for eksempel å sammenstille EUs offisielle informasjon og alternativ informasjon og motinformasjon fra andre utgivere.

I Vesten reagerer vi, med god grunn, på udemokratiske holdninger og overgrep i sør og i immigrantmiljøer hos oss sjøl. Men nå eskalerer også egne angrep på egne hevdvunne demokratiske institusjoner, jamfør datalagringsdirektivet, og helt ferskt: Nå raseres vernet for varslere i USA:
http://www.capwiz.com/whistleblowers/issues/alert/?alertid=20736501&type=co )

Vi må reagere både med en klar uttalelse for Wikileaks nå (fordi det er dette som er en aktuell sak nå), men vi må også innrette biblioteket for ei framtid som ikke bare handler om dataspill eller ikke, eller om graden av kassering av hvilke bøker. Jeg mener vi må begynne å diskutere utviklinga av bibliotekideen i den retninga Mikael Böök antyder, et svært utvida bibliotekbegrep, som kanskje ikke kommer til å kalles bibliotek i det hele tatt, men der bibliotekprinsippene faktisk er de førende:

“Biblioteket är i likhet med internet en institution som (i princip) utan dröjsmål levererar all information till alla medborgare utan politisk eller korporativ inblandning. Även internet behöver sina bibliotekarier för att sköta katalogen över de mångsiffriga IP-numren och adresserna typ “foreningenbis.org”. Detta är en uppgift för riktiga bibliotekarier, inte för regerings- och företagstjänstemän. De sistämnda har visserligen temporärt lyckats sköta uppgiften med heder (inom ramen för ICANN). Men i längden är staternas och
korporationernas internet governance lika ohållbar som vårt nuvarande politiska system med dess ca 192 nationalstater inrangerade i hierarkiska militärblock som slösar triljoner på imperialistiska krig och på att hota oss alla med sina massförintelsevapen. Tala om klimatpolitik! I något skede, snart, måste bibliotekarierna ta sig själva i kragen och göra klart för regeringarna och Google Inc. var skåpet ska stå i mänsklighetens nya bibliotek”.

http://www.kaapeli.fi/book/

Flere poster om WikiLeaks på denne bloggen i februar 2008 og i juni i år.

Fortryder

Hurra for borgmesteren i Lyngby Taarbæk kommune i Danmark, som skjønte og vedgikk at han gikk over streken da han blanda seg inn i at det lokale biblioteket markedsførte et arrangement om krigen i Afghanistan. Sånn skal det være!

Men før det gikk dessverre biblioteket med på å fjerne slike formuleringer i annonseringa for arrangementet:

”Jo flere soldater, der vender hjem fra krigen i kiste, jo mere stiger modstanden mod krigen i Afghanistan.”

”Krig er for vigtigt til, at det er politikere og militæret, der skal tage stilling til det.”

Se øvrige artikler i Danske kommuner (1 og 2) og i Bibliotekspressen.

 

“Facilitatorer i den lokale demokratiske proces”

Vårt bibliotekariske overskuddsnaboland i sør gjennomførte nylig et allsidig mer-demokratisk tiltak. I Ålborg sto biblioteket bak prosjektet “Modeludvikling af bibliotekets arbejde med nærdemokrati”, som faktisk også fikk nesten en halv million i statsstøtte. Stikkord som kan nevnes er “biblioteket som demokratisk væksthus” og som “facilitatorer i den lokale demokratiske proces”.

De har gitt ut både en samlet stausrapport (Word-fil) og ei “kogebog”. (pdf-fil). Av disse går det fram at man har arrangert møter av både fysisk (“cafémøder” og “en time, en kop kaffe og to politikere”) og virtuell karakter. Man har hatt demokratidag for skoleklasser. Det har vært forsøk på å danne et “lokalt samråd” i en landsby med representanter fra “avis, erhvervsliv, politiske partier og et par andre lokale ildsjæle”.

Modellens ambisjon har vært:

• at indkredse hvordan mødet i det fysiske rum supplerer og understøtter mødet i det virtuelle rum – og omvendt
• at lave ’et spejl’ der spiller på alle de muligheder for kommunikation der er tilgængelige, med det sigte at optimere, inspirere og synliggøre den demokratiske debat som den udspiller sig på mange niveauer i det moderne samfund.
• at indkredse hvordan demokratiudviklingen kan styrkes og facetteres i forskellige miljøer og på forskellige platforme

Et vilkår for statstøtten var at prosjektet skulle avsluttes med en konferanse. Den ble det ingenting av, da påmeldinga ikke var stor nok… Rapporten sier at ett offspin av prosjektet var nettstedet og tjenesten netting.dk. Men dette syns jeg virker som et skritt tilbake. Formålet virker som verken fugl eller fisk. Nysgjerrig på om ålborgerne faktisk bruker dette? Det minner om nettsteder om nettressurser og nettvett som de har på universitet og høgskoler, men der er det enklere å nå brukergruppene.

Wikileaks og folkebibliotek – to sider av samme sak

Nettstedet Wikileaks er endelig i ferd med å få den posisjonen det fortjener. De siste dagene har Wikileaks skapt Sommerens Største overskrifter med den Modige og Modne publiseringa av krigsdokumentene fra Afghanistan. På denne bloggen skreiv vi om Wikileaks alt i februar 2008. Da kategorisert som “inspirasjon” til BTS, Biblioteket tar saka. For konseptet BTS og nettstedet Wikileaks er to alen av samme stykke: De representerer i begge tilfeller meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser; uavhengig av stater og offentlige myndigheter såvel som økonomiske krefter.

Det diskuteres i disse dager forskjeller, likheter og sammenhenger mellom Wikileaks og den etablerte pressa. Wikileaks omtales som det store publikums nødvendige inntreden i både nyhetsproduksjon og -formidling. Nødvendig i framtida både på grunn av publikums samla kapasitet (Dagbladet måtte innby publikum til å lese gjennom de 91 tusen rapportene for å kunne finne stoffet om norske soldater på rimelig tid) og kunnskap (99% av journalistene er mer eller mindre allroundere; her trengtes det spesialister og erfaring). Men det viktigste med Wikileaks er uavhengigheten. Ingen bindinger til verken Pentagon, oljeselskapene eller andre. Bare til prinsippet om offentlighet og demokrati.

Konseptet Biblioteket tar saka (BTS) bygger på samme tankegang. Folkebiblioteket er i prinsipp uavhengig, sjøl om det eies av kommunen. Biblioteket skal tilby informasjon og kunnskap om alt. På grunn av politiske og økonomiske bindinger og tradisjoner makter ikke pressa dette. Biblioteket er betalt over kommunebudsjettet og dermed knytta til administrasjonen og/eller politikernes vilje, og når bibliotek tar uavhengigheten sin på alvor, kan det bli skjæring. Kanskje basere bibliotekets finansiering på private, anonyme donasjoner, slik tilfellet er med Wikileaks?!

Gravende bibliotekarer

Ingeborg Rygh Hjorthen

Det er nå økende grunn til å tro at ”gravende bibliotekar” kan bli et begrep med mening i det norske språket. I ei og samme uke i mars fikk en bibliotekar hederspris for det beste journalistiske “gravearbeidet” på 20 år, og en annen viste konkret i et seminar på Det 72. bibliotekmøtet på Hamar hvordan hun og flere bibliotekarer velfortjent har kommet i ”rulletekstene” til viktige NRK-produksjoner.

Alf Endre Magnussen var denne gangen på Aftenposten sitt vinnerlag som fikk prisen for den beste SKUP-avsløringa gjennom tjue år (SKUP = Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse). Magnussen har fått oppmerksomhet tidligere, i 2007, da han og journalistkollegaene i Aftenposten vant SKUP-prisen for opprullinga av vannverksaka på Romerike, som altså nå ble ”20-års-skupet”. I 1999 fikk han og noen andre journalister i samme avis prisen for ”Wiborg-saka”, om ingeniøren som kjempa mot departement og Storting om værmålingene på Hurum, men som døde under mystiske omstendigheter, samtidig som de avslørte at rapporten som dokumenterte det dårlige været på Gardermoen ikke nådde Stortinget innen de vedtok hvor flyplassen skulle ligge.

Under Bibliotekmøtet hadde NBF sitt ytringsfrihetsutvalg et seminar med tittelen ”Den gravende bibliotekar – Bibliotekarens rolle som faktasjekker”. Her fortalte Ingeborg Rygh Hjorthen fra NRK-biblioteket om erfaringene sine som ”researcher” for blant anna NRK si valgsatsing på nett. NRK frikjøpte her bibliotekarer til utvikling av prosjektet, research, faktasjekk og aktive innholdsleverandører. Et suksessfullt innslag her var spalta ”NRK sjekker løftene”, med andre ord om politikerne og partia sine løfter fra forrige valg var oppfylt. Også utsagn i valgkampen fikk bibliotekarenes søkelys på seg. For eksempel fant de at det rød-grønne løftet ikke ble holdt om at prisene i skolefritidsordninga ikke skulle gå opp og at Frp sin påstand er usann om at bare 33 prosent av innvandrerne er i jobb.

Alf Endre Magnussen

Se innledninga til Rygh Hjorthen som pdf eller ppt på Bibliotekmøtets nettsted.

“Det reflekterende rom”

Vi gratulerer Lørenskog bibliotek som igjen har fått støtte fra Fritt Ord til den åpne møteserien “Det reflekterende rom”. Her tar de opp aktuelle debatter, hver gang med Andreas Hompland som møteleder. Som kanskje starta det hele med sin kronikk i Dagbladet i 2006?

Disse møtene har vært holdt hittil:

“Er virkelig norsk skole dårligst i klassen?” (med Kristin Clemet og Nils Christie) 5.11.08
“Hvorfor klager vi så mye når vi har det så bra?” (med Thomas Hylland Eriksen og Einar Øverenget) 3.12.08
“Mellom himmel og jord – astronomen møter astrologen” (med Knut Jørgen Ødegaard og Per Henrik Gullfoss) 15.4.09
“Hva skal vi forvente av nye nordmenn?” (med Abid Raja og Unni Wikan) 29.4.09
“Røverøkonomi” (med Stein Morten Lier og Tom Kristensen) 11.11.09
“Hvor går det norske språket?” (Helene Uri og Sylfest Lomheim) 9.12.09
“Er det en “menneskerett” å få barn”? (med Johanne Sundby og Einar Øverenget) 14.4.10

Ifølge bibliotekets nestleder Karl-Arne Olsen, som vi har snakka med, vil de i kommende periode i enda større grad enn hittil prøve å fange opp temaer mens de debatteres. – Derfor har vi ikke lagt detaljerte planer for denne bolken. Fremdeles udebattert i Lørenskog er for eksempel spørsmål knyttet til miljø, religion, massemedia, skjønnlitteratur – og mye annet.

Og hva med brennbare saker i den egne kommunen?

Noen har foreslått at tiltaket bør inn på statsbudsjettet! Med fare for at det da blir tatt brodden av…

Bråk i biblioteket

Ved skolebiblioteket på Sandvika videregående i Bærum har de satt i gang et forsøk med “Bråk i biblioteket”. To og to lærere utfordres til å ta en debatt, mens en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen, og elever som er interessert kan høre på og delta i ordskiftet. Eksempler på debatter er Den norske skoles hovedproblemer i dag og Finnes Gud?. Se også bibliotekarens blogg, Leselyst.

Wikileaks: – Krever mer systematikk!

Ytringsfridom og offentlegheitsprinsipp er i vinden (stiv kuling), ikkje bare etter nytrykkinga av Muhammedkarikaturene, men også etter stenginga av nettstedet Wikileaks. Kommentatoren Felix Cohen på Opendemocracy.net skriver (oversatt av Dagbladet): ”Forhåpentligvis kan den siste tidens oppmerksomhet tvinge wikileaks til mer systematikk, eller i det minste mer åpenhet, rundt kilder og avsløringer”. Det han sier er jo: – Samarbeid mellom bibliotekarer og journalister ville gjort susen!

Bergens Tidende om BTS

8. januar ble undertegnede intervjua i P2s Kulturnytt (første gang kl 08.33) , der riktignok ikke referansene direkte til Biblioteket tar saka kom med, men der jeg fikk nevnt de demokratiske forpliktelsene til folkebiblioteka, i tillegg til å låne ut bøker. Men i dag, 9. januar, skriver kulturredaktør Jan H. Landro i Bergens Tidende (bare papirutgaven) om “Tid for fornyelse i bibliotekene” og sier dette om BTS:

“ET STRÅLENDE EKSEMPEL er prosjektet Biblioteket tar saka» i Østfold. Bibliotekene Rygge, Moss, Råde og Våler samarbeidet om å samle inn og legge ut på nettet nesten all tenkelig informasjon om utbygging av sivil flyplass i Rygge – dokumentasjon for både motstandere og tilhengere av planen. Slik bidro de til å få i gang en opplyst debatt. Bibliotekene i Norge har et samfunnsoppdrag, som går ut på å «styrke kunnskapsutvikling, verdiskaping, kulturforståelse og kulturopplevelse». Med den medieutviklingen vi har opplevd bare de siste få årene, er det ikke gitt at dette oppdraget best løses på «gamlemåten».